Lovverket bak arbeidet mot vold og trusler: tre forskrifter du bør kjenne

Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig — også når det gjelder vold, trusler og psykososiale belastninger. Men det er tre forskrifter som i praksis avgjør hva dette betyr i en vanlig arbeidshverdag: internkontrollforskriften, forskrift om utførelse av arbeid og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Fra 1. januar 2026 er kravene til vold og trusler dessuten betydelig tydeliggjort. Her er de tre forskriftene forklart, og hvordan de henger sammen.

Arbeidsmiljøloven som utgangspunkt

Arbeidsmiljøloven § 4-1 slår fast at arbeidstakere skal sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. § 4-3 presiserer at dette også gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet, og pålegger arbeidsgiver å beskytte ansatte mot vold, trusler og uheldige belastninger så langt det er mulig — se egen artikkel om psykososialt arbeidsmiljø for hva denne paragrafen betyr i praksis. Loven selv sier lite om hvordan dette skal gjøres i praksis — det er forskriftene som fyller ut svaret.

Internkontrollforskriften: at systematisk HMS-arbeid faktisk skal skje

Internkontrollforskriften (forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter) er det som kan kalles metaforskriften: den pålegger at virksomheter skal drive systematisk HMS-arbeid, uansett bransje. Den stiller opp åtte kjerneelementer, og to av dem er selve det juridiske fundamentet for avvikskultur-fagfeltet: å kartlegge farer og vurdere risiko, og å avdekke, rette opp og forebygge regelbrudd. Det er nettopp dette som er lovkravet bak metodene vi beskriver i artikkelen om rotårsaksanalyse — fem hvorfor, fiskebein og bow-tie er konkrete måter å oppfylle akkurat disse kravene på, ikke bare gode ideer.

Forskrift om utførelse av arbeid: skjerpet fra 1. januar 2026

Dette er den forskriften som har fått den viktigste enkeltendringen på flere år for Lintho Rådgivnings fagfelt. Fra 1. januar 2026 er psykososialt arbeidsmiljø løftet fra å ligge spredt bakerst i forskriften til å få egne, tydelige kapitler tidlig i teksten.

Det nye kapittelet om vold og trusler definerer dette som hendelser der arbeidstakere angripes på en måte som åpenbart eller antydet er en fare for deres sikkerhet, helse eller velferd — fysisk, verbalt eller digitalt. Forskriften krever blant annet at arbeidsgiver kartlegger og risikovurderer situasjoner der vold og trusler kan oppstå, med alenearbeid nevnt som et eget, sentralt moment. Den krever konkrete tiltak ut fra denne risikovurderingen — arbeidsorganisering, alarm- og vaktutstyr, bemanning — og at ansatte får informasjon og opplæring tilpasset den faktiske risikoen de står i. Den stiller også krav om oppfølging av ansatte etter at noe har skjedd, ikke bare forebygging på forhånd.

Et eget kapittel dekker trakassering og annen utilbørlig opptreden, definert som handlinger, unnlatelser eller ytringer som er ment å eller virker krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning: at dette ikke er noe ledelsen bestemmer alene

Den tredje forskriften sier hvem som skal være med, og hvordan. Den slår fast at planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet skal skje i samarbeid med de ansatte. Verneombudet skal ha nødvendig tid og ingen inntektstap, skal vurdere saker og gjennomgå ulykkes- og sykdomsrapporter, og har stansingsrett ved umiddelbar fare. I virksomheter med minst 30 ansatte skal det være et arbeidsmiljøutvalg (AMU), med like mange representanter fra hver side.

Dette er det juridiske grunnlaget for noe vi understreker gjentatte ganger i denne kunnskapsbasen: at avvikskultur og HMS-arbeid ikke er noe ledelsen vedtar alene på et kontor, men skal skje i reelt samarbeid med ansatte, verneombud og tillitsvalgte.

Hvordan forskriftene henger sammen

Internkontrollforskriften pålegger at virksomheter skal drive systematisk HMS-arbeid. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning sier hvem som skal være med, og hvordan. Forskrift om utførelse av arbeid sier hva som konkret skal kartlegges og forebygges — og har fra 1. januar 2026 fått vesentlig skjerpede krav spesifikt på vold, trusler og psykososialt arbeidsmiljø. Til sammen dekker de hele kjeden: fra lovpålagt systematikk, via lovpålagt medvirkning, til det konkrete innholdet i risikovurdering og forebygging.

Lintho Rådgivning bistår kommuner, fagforeninger og virksomheter med praksisnær opplæring og rådgivning innen dette området.